Everyman

[:no]Personlige historier har vært i vinden i mange år. Dokumentariske trender i teateret, bekjennelseslitteratur og scener for / podkaster med selvopplevde fortellinger. Jeg har selv jobbet med personlig materiale i flere av mine fortellinger, bl.a. i forestillingen Kløverknekten, basert på historien om meg og min morfar.

Andre Historier
I 2011 så Andre Historier dagens lys på Det Andre Teatret – dagen før selve teaterets premieredag. Slampoeter, fortellere og komikere stod på scenen for å fortelle historier fra eget liv under temaparolen Kjærlighet. Rommet var stappfullt og arrangørgjengen var blide og letta – en gjeng som bestod av kulturprodusentgruppa Albatrass v. Marie Ulsberg, Hilde Madsøe Jacobsen og Ingunn Christensen i samarbeid med fortellerne Kristine Haugland og yours truly. Nedenunder er teaservideoen vi slapp før premieren:

Vi var inspirert av klubbkonseptet og podkasten The Moth – True Stories told Live fra USA og så vidt vi vet var vi først ute i Norge med et lignende konsept. Andre Historier kjørte i fire sesonger og hadde 23 arrangementer samt to spesial-events i løpet av sin levetid før arrangørene takket for seg.

I vår har en arrangørgruppe på Det Andre Teatret tatt opp hansken igjen fra der vi slapp den, og en rekke nye Andre Historier-kvelder har blitt arrangert, noe jeg (og de andre) synes er svært gledelig! Selv skal jeg tilbake til gamle trakter og dele en fortelling torsdag 30. mars. Da er temaet Første Gang.

Flere scener for personlige historier
I kjølvannet av Andre Historier dukket det opp flere liknende scener, blant dem VidUnderlig i Trondheim hvor jeg fortalte en beretning i 2015. Morsomt nok var temaet da også Første gang. Under finner du en video fra eventet den gangen:

Den 3. mai i år skal jeg tilbake til VidUnderlig, denne gang foregår kvelden i Frimurerlosjens festsal.

Salongen på NRK P2 startet opp i 2014 og hadde ofte med personlige historier i programmet. Jeg har fortalt flere av dem – den første av alle historier som kom på lufta var faktisk denne:

[audio:http://www.kloverknekten.no/wp-content/uploads/2014/02/Kiss-of-Life.mp3]

Salongen startet også opp sin egen scene – Salonghistorier. En annen scene som har gjort knallsuksess er StorySlam Oslo – en nylansering av fortellerkonkurransekonseptet med fokus kun på personlige historier. De har en egen podkast som du kan høre her:

Og jeg antar at det sikkert er flere liknende eksempler over det ganske land som jeg ikke har oversikt over.

Everyman
Hvorfor er den personlige historien så essensiell og interessant i disse tider? Jeg tror at livsløpet, de personlige erfaringene, den enkeltes opplevelser har blitt en ny form for mytologi. Hvert menneskes opplevelser, uansett hvor spesifikke eller underlige de måtte være, kan finne gjenklang og gjenkjennelse hos andre mennesker. Samme om det er en historie om kjærlighetssorg, om å drite seg ut, om å møte sin største frykt, om å få livet sitt snudd på hodet. Ved å stå på scenen og dele av oss selv, åpner vi rom og skaper bånd med hverandre. Det gjør oss mindre isolerte og er, tror jeg, bra for empatien.

På et plan tror jeg vi alle er speil av og for hverandre. Før brukte vi historier om guder som representerte mennesklige egenskaper for å speile det som skjedde i vårt indre. Disse historiene har fremdeles sin plass, men for mange er symbollaget for fjernt og for abstrakt i en verden som stort sett setter likhetstegn mellom konseptet myte og løgn (noe jeg som selverklært mytolog er dypt uenig i – ;)). Men vi har fremdeles behov for å forstå og å speile, og jeg tror andres personlige historier fyller et tomrom i oss, og kan fungere som et av mange trappetrinn mot å forstå oss selv bedre.

Ut fra middelalderens religiøse mysteriespill vokste det frem en mer sekulær form – moralspillene. Everyman er navnet på et slikt stykke som er bevart fra Tudor-tidens England. Forfatteren er ukjent, like anonym og universell som stykkets protagonist; Everyman selv.

Han (eller med våre moderne briller; Hen) representerer hele menneskeheten og møter en rekke allegoriske og arketypiske skikkelser på sin vei, så som Døden, Godheten, Kunnskapen og Materielle Verdier. På samme måte som den første tragiske skuespilleren som gikk ut av koret i antikkens Hellas fungerte som et speil for sitt publikum, gjør Everyman det samme. Hen er oss.

De gamle tragiske stykkene og moralspillene kan fremdeles ha den samme funksjonen for publikum i dag, men på den andre siden er de for mange for fjernt unna vår egen situasjon og kultur. I vår individualiserte og kompartmentaliserte tidsalder tror jeg at de personlige historiene langt på vei kan fylle den samme funksjonen, om enn i bruddstykker og rykk og napp.

Jeg skal iallefall som sagt fortelle mine personlige historier på to scener i vår. Den 30. mars på Det Andre Teatret i Oslo og den 3. mai som del av VidUnderlig i Trondheim, i begge tilfeller som del av en line-up bestående av en lang rekke fabelaktige mennesker.

Kom og speil deg – du er velkommen![:en]Personal stories have become increasingly popular for the past decade or so. Documentary trends in the theatre, confessional literature and stages for / podcasts with personal stories. I have myself used personal material in several of my stories, among them the performance The Jack of Clubs, based on the story of me and my grandfather.

Andre Historier (Other Stories)
In 2011 Andre Historier premiered at Det Andre Teatret (The Other Theatre). Slam poets, storytellers and comedians went on stage to tell stories from their own lives connected to the theme Love. The room was filled to the brum and the organizers were happy and relieved – a small gang consisting of the cultural producer company Albatrass v. Marie Ulsberg, Hilde Madsøe Jacobsen and Ingunn Christensen in cooperation with the storytellers Kristine Haugland and yours truly. The teaser video we released before the first evening can be seen below:

We were inspired by the club concept and podcast The Moth – True Stories told Live from the US and as far as we know we were the first in Norway with a similar concept. Andre Historier had a run of four seasons with 23 evenings and two special events before the organizers pulled in their oars.

This spring a group of organizers from Det Andre Teatret have resuscitated Andre Historier and hosted several evenings, something the old organizers are very happy about! Thursday the 30th of March I will tell a story there myself, the theme being For the First Time.

More stages for personal stories
In the wake of Andre Historier several similar stages appeared, among them VidUnderlig in Trondheim where I told a tale in 2015. The 3rd of May I will return to VidUnderlig.

Salongen, a Norwegian national radio program, went on air in 2014 and would often include personal stories in their program. I have told several of them – the very first of the stories that was aired was actually this one:

[audio:http://www.kloverknekten.no/wp-content/uploads/2014/02/Kiss-of-Life.mp3]

Salongen also started their own stage – Salonghistorier. Another stage with terrific success is StorySlam Oslo – a relaunch of the storytelling competition concept focusing only on personal stories. They have a podcast which you can listen to here:

And I’m assuming that there’s probably a number of similar examples all across the land which I’m not aware of to date.

Everyman
Why is the personal story so essential and interesting in these times? I believe that our lives, the personal experiences, the individual perceptions of events have become a new form of mythology. Every single human being’s experiences, no matter how specific or weird they might be, have the potential to resonate with other people. Stories of heartache, of making a complete fool of ourselves, meeting your biggest fear, getting your lifte turned upside down – by standing on a stage and sharing, giving of ourselves, we open up new rooms and create connections with eachother. This makes us less isolated, and I believe this is good for our empathy.

On one level I believe that we all are mirrors to eachother. Earlier we used stories about gods which represented human qualities to mirror our inner processes. These stories are still needed, but for many the symbolic level is too far removed and too abstract to have immediate relevance for their own lives, especially in a world where most people equal the concept of myth with falsehood (whcih I, being a self-declared mythologist, disagree with – ;)). But we still have a need to understand and mirror, and I believe that other people’s personal stories fill a void in us, and can function as one of many steps towards understanding ourselves better.

From the religious mystery plays of the Middle Ages a more secular form grew – the morality plays. Everyman is the name of one such play developed during England’s Tudor Era. The author is unknown, just as anonymous and universal as the protagonist of the play; Everyman himself.

He (or with our modern glasses; Ze) represents all of humanity and meets a string of allegorical and archetypal figures on his path, like Death, Goodness, Knowledge and Material Goods. In the same way that the first tragic actor mitosing out of the chorus in antique Greece functioned as a mirror to his audience, Everyman does the same. Ze is us.

The old tragic plays and morality plays can still have the same function for modern audiences, but for many they are too far removed our own situation and culture. In our individualised and compartmentalised age I think that the personal stories can fulfill the same function, even if only in pieces and stops and starts.

In any case, I will as mentioned share my personal stories on two stages this spring. The 30th of March at Det Andre Teatret in Oslo and the 3rd of May as part of VidUnderlig in Trondheim, in both cases as part of a line-up consisting of a bunch of fabulous people.

Come to reflect yourself – you are most welcome![:]