Kalde skyttergraverCold trenches

Akkurat nå er jeg på en lafta tømmerhytte i Nannestad sammen med Amir Masood Mirzai. Vårt oppdrag er å kickstarte prosessen med arbeidet rundt forestillingen Krigsfortellinger. Det har til nå vært to svært interessante dager og flere interessante detaljer har dukket opp fra Amirs tid som sambandsoffiser i Iran – At this very moment I am staying at a timbered cabin in Nannestad together with Amir Masood Mirzai. Our mission: To kick start the process of creating the performance Tales of War. We’ve had two very interesting days here and more and more details have appeared from the mists of time about Amir’s life as a communication officer in Iran. He’s told me several tales in the years we’ve known eachother, but several new aspects have been rediscovered by us during our weekend here in the relative wilds. We’re already at the point where we have ten times more material than we can possibly cram together in a 90 minute long performance, but in any case – here are some tasters:

• Amir’s great grandfather fell in love with the daughter of the shah, eloped with her to the mountains, and lived with her for six months before he was found by the forces of the shah. To punish him, they tied him in front of a cannon. The only thing left was his little finger. Apparently the liver was also left, because the shah took the liver in his hand and said: «He was a tough one». Editorial comment: In Persian tradition, the weight of your liver has a direct correlation to your inherent toughness.
• Khomeini’s exile before the revolution was a result of quick priestly manuevering. Khomeini had made himself a target by publicly criticizing women’s rights. The shah, summarily, wanted to execute him. However, in the laws of Iran there is a paragraph saying that an ayatollah (the highest rank of priesthood) can not be arrested nor executed. To save Khomeini, who was not an ayatollah at this time, two other ayatollahs signed the necessary papers to advance him to ayatollah-hood. Leaving the shah with no other option than to exile him.
• When a tanks explodes, it opens like a rose.skjønt jeg har hørt historier fra ham de siste tre-fire årene, har nye momenter dukket opp. Vi har allerede ti ganger for mye materiale i forhold til hva forestillingen vår kan romme, men jeg vil gjerne gi noen smakebiter her:
  • Amirs oldefar forelsket seg i den daværende shahens datter, stakk av med henne til fjells, og levde med henne i beste Peer Gynt-stil i flere dager før han ble funnet av shahens styrker. Som straff bandt de ham fast foran en kanon. Det var kun lillefingeren igjen, sies det. På en eller annen måte ble vel leveren igjen også, for shahen skal ha veiet leveren i hånden og uttalt: «Han var tøff». Red. anm.: På denne tiden var leverens tyngde en viktig indikator på tøffhet.
  • Khomeinis eksil før revolusjonen var et resultat av rask prestelig manøvrering. Khomeini gjorde seg svært upopulær hos shahen ved bl.a. å stille seg kritisk til kvinners økte rettigheter. Shahen ønsket dermed å få ham drept. I Irans lovverk finnes det imidlertid en paragraf som sier at en ayatollah ikke kan arresteres eller henrettes. I og med at Khomeini ikke var ayatollah på dette tidspunktet, signerte to andre ayatollaher på de nødvendige papirene for å avansere Khomeini til presteskapets høyeste rang. Dermed hadde ikke shahen andre muligheter enn å sende ham i eksil.
  • Når en tanks eksploderer, åpner den seg som en rose.