The Return

[:no]Traumeterapi møter fortellerkunst.
 
 

trauma (n.)

1690s, «physical wound,» medical Latin, from Greek trauma «a wound, a hurt; a defeat,» from PIE *trau-, extended form of root *tere- (1) «to rub, turn,» with derivatives referring to twisting, piercing, etc. Sense of «psychic wound, unpleasant experience which causes abnormal stress» is from 1894.

Fredag til søndag er jeg i Kareby, Sverige. Nærmere bestemt Bollestad Växt och Utväckling. Her skal jeg sammen med traumeterapeut Kolbjørn Vårdal fasilitere et kurs med tittelen Traumeterapeuten – Den moderne sjaman?.

The Shaman and the Bard
Kurset vil se traumeterapi i lys av gamle sjamanistiske teknikker og psykoterapeutiske perspektiver. I tillegg vil det jobbes med å bearbeide sin egen historie og finne verktøy og vinklinger på å formidle denne. Iht. modellen for Heltens Reise må helten eller heltinnen forlate den kjente verden for så å bevege seg gjennom en rekke utfordringer og sterke møter i Underverdenen. Klarer Helten å gjennomgå dette vil hen vende tilbake til den kjente verden – denne fasen kjennetegnes som gjenkomsten eller The Return.

Tilbake i den alminnelige verden besitter Helten nå ny kunnskap, en gave eller skatt fra Underverdenens prøvelser og blir Mester av to verdener. Denne fasen, slutten på eventyret, innehar egne vansker.

Hvordan skal man klare å formidle sine erfaringer, arbeidet med sitt eget sår i en verden som kanskje ikke anerkjenner det Helten har vært igjennom? Hvordan skape bro mellom verdnene?

Jeg og Kolbjørn har to roller i kurset i så henseende – han er sjamanen og jeg er the bard eller skalden, om du vil.

So You Want To Be A Hero?
I sammenheng med kurset vil jeg fremføre min soloforestilling So You Want To Be A Hero? som hadde premiere i fjor under Fortellerfestivalen. Denne forestillingen tok meg ti år å lage og handlet til syvende og sist om å bearbeide et underliggende traume, et sår. Dette skjønte jeg ikke da jeg begynte å arbeide med forestillingen, men det ble klart etter hvert som formen, ønsket om å formidle historien tvang meg vennlig inn i terapeutiske prosesser. Forestillingen handler grunnleggende sett om det å være menneske, om å klare å være tilstede i verden som den man er, og å være helt i eget liv. Metaforen som benyttes er en serie dataspill jeg spilte da jeg var tenåring, og parallellene og kontrastene mellom avataren min i spillverdenen og virkelighetens Torgrim er stykkets dramaturgiske drivkraft og propell.

Mer om kurset:

Deltagerne vil få en innføring i sjamanistiske og psykoterapeutiske perspektiver på traumeterapi. Nyere traumeforskning har startet å interessere seg for sjamanistiske teknikker og det viser seg ikke overraskende at de har traumeterapeutisk effekt. Kurset vil ta for seg en del sjamanistiske praksiser og sette dem inn i fasemodellene for traumeterapi. Stabiliseringfasen – Bearbeidingsfasen – Integrasjonsfasen. Sett fra et sjamanistisk mytologisk ståsted kan man karakterisere disse fasene som helten eller heltinnens reise. Seperasjon – Innvielse – Gjenkomst. Intensjonen med kurset er å støtte deltagerne til å ta et neste steg i sin traumebearbeidingsprosess som del av et økologisk bærekraftig samfunn. Det vil si at fokuset ligger på fasen gjenkomst.

I sjamanistiske kulturer står stamme-felleskapet sentralt som vi ofte benevner som vårt sosiale nettverk. Vår medlemsrolle i stammen/det sosiale nettverket og hvordan vi utøver den kan være avgjørende for en god traumebearbeidingsprosess. Etter at traumet/ene er bearbeidet kommer en ny utfordring i å skulle integrere inn erfaringen av å ha bearbeidet traumer i samfunnet uten å bli en forskjell som er for stor. Noe som innebærer at det kan bli utfordringer i gjenkomstfasen eller psykoterapeutiske utfordringer i integrasjonsfasen.

[:en]Trauma therapy meets storytelling.
 
 

trauma (n.)

1690s, «physical wound,» medical Latin, from Greek trauma «a wound, a hurt; a defeat,» from PIE *trau-, extended form of root *tere- (1) «to rub, turn,» with derivatives referring to twisting, piercing, etc. Sense of «psychic wound, unpleasant experience which causes abnormal stress» is from 1894.

This weekend I’ll be in Kareby, Sweden. Here I will facilitate a workshop together with trauma therapist Kolbjørn Vårdal titled The trauma therapist – The modern shaman?.

The Shaman and the Bard
The workshop will view trauma therapy in the light of ancient shamanistic techniques and psychoterapeutic perspectives. We will also work on the trauma stories of the participants and find tools and angles to support the telling and conveying of these experiences. According to the model for the Hero’s or Heroine’s journey the protagonist must leave the known world to move through a series of challenges and strong meetings in the Underworld. If the Hero manages to get through this they will return to the known world – this phase is termed The Return.

Back in the regular world the Hero now has new knowledge, a gift or treasure from the trials of the Underworld and becomes Master of Two Worlds. This phase, the end of the fairy tale, has difficulties of its own.

How do you convey your experiences, the work you have done on your own wound in a world that might not recognize what the Hero has been through? How to build a bridge between the worlds?

Me and Kolbjørn have two different roles in this workshop in this regard – he is the shaman and I am the bard.

So You Want To Be A Hero?
Connected to the workshop I will perform my solo piece So You Want To Be A Hero? which premiered last year during the Norwegian Storytelling Festival. I spent ten years developing this performance and the bottom line is that the show was conected to me working on an underlying trauma, a wound. I was not aware of this when I started working on the piece, but it became clear to me as the form itself, the wish to convey this story led me with a firm but friendly hand into therapeutic processes. The performance is basically about being human, being able to be in the world as your true self, and to be a hero in your own life. The main metaphor in the piece is a series of fantasy computer games I played as a teenager, and the parallels and contrasts between my game avatar and the Torgrim of reality is the dramaturgical driving force of the play.

[:]