[:no]Å bringe Havet til Fjellene[:en]Bringing the Sea to the Mountains[:]

[:no]
I skrivende stund har vi vært to uker på turné med forestillingen I Vesterled i Oppland Fylkeskommune som del av Den Kulturelle Skolesekken. Verken jeg eller noen av de andre opphavskvinnene til dette interaktive vandreteateret hadde trodd at dette kjærlighetsbarnet skulle få så lang levetid.

For syv år siden, på sensommeren i 2010, drog jeg og dansekunstnerne Ida Uvaas og Annika Ostwald til Færøyene på en research-tur for å lage en forestilling med Norden og havet som tema.

Året etter var vi på residens på TOU Scene i Stavanger sammen med skuespiller Hilde Bjerkeskaug og lagde I Vesterled, en forestilling i skjæringspunktet mellom dans/bevegelse, objektteater og fortellerkunst hvor barna er hovedpersonene og må være med på å følge stjernene, løse gåten og binde trådene sammen. Alt basert på den grønlandske legenden om Sedna, Havets Mor.

Forestillingen har tidligere blitt spilt to turnerunder i Rogaland, på dansefestival på Inderøya, i Palestina, Stjørdal, Oslo og Sandefjord. Og to turnerunder på Færøyene. Da vi var på Færøyene i fjor tenkte vi alle at nå var det sikkert kroken på døra og siste finale. Men I Vesterled fortsetter å overraske oss, og nå er vi inne i den siste av tre uker på vår Opplands-turne, med totalt 142 forestillinger under beltet.

I Vesterled setter barna i høysetet og er laget på deres premisser. Den fantastiske responsen vi får fra publikummerne/deltakerne våre hver gang gjør at vi alltid kommer tilbake med ny giv og stjerner i blikket. Vi har vært på en rekke av utrolige skoler med eventyret vårt i denne omgang, i Dovre, Lesja, Sel, Lom, Skjåk og Vågå. Og vi har fått herlige mottakelser og, ved et tilfelle, verdens beste kanelboller (Hvis du noengang får sjansen, oppsøk Bakeriet i Lom).

Vi spilte på Nordberget Skule torsdag i forrige uke, og en av klassene som så oss lagde flotte tegninger som smeltet hjertene våre. Det minner oss på hvorfor vi gjør det vi gjør, for å bringe undring, glede og følelsen av at man kan, at man er unik og at man er viktig.

Som jeg sier på slutten av hver forestilling: «Takk for at dere hjalp oss. Nå skal dere snart tilbake til deres egen verden, men husk – hvis dere møter noen som har hull i hjertet sitt, som har glemt hvem de er, som har grodd fast, så vet dere at dere kan hjelpe dem.»

[nggallery id=»10″]
 

 [:en]
As I write this me and my colleagues have toured two weeks with the performance I Vesterled in schools in Oppland in Norway. Neither myself or any of the other creators of this interactive promenade theatre had imagined that this love child of ours would have such an extended life span.

Seven years ago, in August 2010, me and the dance artists Ida Uvaas and Annika Ostwald went to the Faroe Islands on a research trip to make a performance with the Nordic countries and the sea as a theme.

The following year we had a residence at TOU Scene in Stavanger together with actress Hilde Bjerkeskaug where we made I Vesterled, a performance in the crossroads between dance/movement, object theatre and storytelling where the children are the actual protagonists. Without them, no progress can be made. They have to follow the stars, solve the riddle and tie the threads together. And all of it is based on the Greenlandic legend of Sedna, mother of the sea.

The performance has previously been on two tours in Rogaland, on a dance festival at Inderøya, in Palestine, Stjørdal, Oslo and Sandefjord. And two tour in the Faroe Islands. When we went to the Faroe Islands last year all of us thought that this had to be the curtain call of our show. But I Vesterled continues to suprise us, and now we have begun the last of three weeks of our Oppland tour, presently with 142 performances behind us in total.

I Vesterled puts the children first and is made on their terms. The fantastic response we get from our audience participants each time makes it easy for us to return to our magical world with renewed energi and stars in our eyes. We have visited a string of incredible schools with our mystical fairy tale this time around, in Dovre, Lesja, Sel, Lom, Skjåk and Vågå. And we’ve got some fabulous receptions along the way!

Last week we did two shows at Nordberget School, and one of the classes made wonderful drawings that melted our hearts. It reminds us of why we do what we do, to bring wonder, joy and the feeling that one is able, one is unique and one is important.

As I say at the end of each show: «Thank you for helping us. Now you will soon return to your own world, but remember – if you meet someone with a hole in their heart, who has forgotten who they are, who has become stuck, you know that you are able to help them.»

[nggallery id=»10″]
 

 [:]