Krigsfortellinger i OsloTales of War in Oslo

Oslo Kommune har nylig støttet Krigsfortellinger med 20.000 til en visning på Caféteatret lørdag 9. januar.

Forestillingen som er basert på iranske Amir Mirzais opplevelser som soldat og opprører under revolusjon og krig i hjemlandet har høstet lovord fra festivaler (Trondheim Dokumentarfestival, Fortellerfestivalen), elever på videregående skoler og folkehøgskoler og er en del av katalogen til Norsk Scenekunstbruk

Det er mange sitatverdige øyeblikk fra forestillingen, men i våre kaotiske tider velger jeg dette. Da Amir var ung, spurte han sin far om hva han drømte om. Dette er farens svar:

Jeg har ingen drømmer for meg selv, hva hjelper det om jeg lever i rikdom om min nabo lever i den usleste fattigdom? Vi mennesker er som deler av en kropp, om vi så har vondt i kun vår lillefinger, kan da resten av kroppen finne hvile? Nei, min sønn – mine drømmer er oppfylte når alles drømmer er oppfylte. Når den dagen kommer hvor vi kun trekker sverd når vi vil dele brød med hverandre.

Ønsker du å lese mer om forestillingen og bestille billetter? Klikk på banneret nedenunder:

The municipality of Oslo has recently supported Tales of War with 20.000 NOK for a performance at Caféteatret Saturday the 9th of January.

The performance, which is based on Iranian Amir Mirzai’s experiences as a soldier and rebel during war and revolution in his homeland, has been universally praised by festivals (Trondheim Documentary Festvival, The Norwegian Storytelling Festival) and young audiences at schools across Norway.

In these chaotic times, I would like to quote one piece of the performance. When Amir was young, he asked his father what he dreamt about. This is the father’s reply:

I have no dreams for myself. What good is it if I live in wealth while my neighbour is lives in squalor and poverty? We human beings are as parts of a body, even if only our pinky finger hurts, is it possible for us to find rest? No, my son, my dreams are fulfilled when everyone’s dreams are fulfilled. When that day comes when the only reason for drawing a sword is to cut bread and share with one another.