[:no]Maidans 2015[:en]Dance and Storytelling[:]

[:no]Maidans er en festival for site specific dans og performance art i Lørenskog kommune, nærmere bestemt i Rådhusparken. Festivalen ble avholdt første gang i fjor og i 2015 er jeg en av de heldige deltakerne.

Formålet til festivalen er å presentere performativ kunst med hovedfokus på dans for publikum der publikum er. 10 – 15 kunstnere befinner seg på ulike steder i parken og fremfører verkene sine som del av en guida vandring. Maidans er et møte mellom kulturer, kunstarter, natur og miljø. I fjor var temaet The World is my country!. I år er temaet Home.

Jeg søkte med følgende ingress:

Stories of the Journey Home

Jeg vet hva det er å være hjemløs, å flakke rundt uten røtter, både fysisk og emosjonelt. Jeg vet hva det er å miste alt, for så å finne seg selv. Jeg vet hva det er å granske sitt eget speilbilde, alene, midt på natten, uten eiendeler, uten holdepunkter, om få timer uten fire vegger og tak, uten hjem. Jeg vet at det eneste som står igjen da, er å danse.

Som jeg beskrev i søknaden føler jeg en stor nærhet til dansere som kunstnergruppe. Denne nærheten handler ikke om:

at jeg også har en kropp som kan bevege seg, men snarere at jeg har hatt en opplevelse av at vi snakker samme språk, bl.a. iht til hvordan å utvikle forestillinger. Selv om bestanddelene er ulike, og formatet forskjellig, er tilnærmingen og veien gjennom materialet lik. Jeg kjenner sterke likhetstrekk mellom min intuitive måte å bevege meg gjennom, prøve ut og gradvis forme en historie, hvor det ikke er fokus på tekst som sådan, men en bevegelse gjennom et landskap som åpner seg foran meg. Og prosessen til dansere, iallefall de jeg kjenner. Og det er her den befinner seg, motivasjonen min for å delta, et sted i den bevegelsen, et sted som er vanskelig å gripe og beskrive, men som ikke vil slippe taket i meg.

Kanskje det er det stedet, det stedet i bevegelsen, som er det nærmeste jeg har et hjem.

Under Maidans 2015 vil jeg, i møte med de andre kunstnerne og stedet skape noe context og site-specific som inkorporerer både narrativ og bevegelse, på et eller annet plan. Dette kan munne ut i en konkret fortellerforestilling, noe som er improvisert i øyeblikket utifra visse parametre, eller noe mindre stedbundet som foregår i bruddstykker.

Avslutningsvis, og sånn halvveis relatert, her er et utklipp av videoen jeg tok opp av meg selv da jeg, kl. 02.30 om natta den 1. oktober 2013 hadde vasket ut av kontoret og stod foran en hjemløs tilværelse uten holdepunkter. Og danset.

Its time to dance from Torgrim Mellum Stene on Vimeo.

[:en]Maidans is a festival for site specfic dance and performance art in the Norwegian municipality of Lørenskog, more specifically in the town hall park. The festival was held for the first time last year and in 2015 I am honoured to be one of the participants.

The aim of the festival is to present performative arts with a main focus on dance for the audience where the audience is. 10 – 15 artists will ‘set up shop’ at different sites in the park and present their works as part of a guided art walk. Maidans is a meeting place between cultures, art forms, urbanity and nature. Last year the theme was The World is my country!. This year the theme will be Home.

I applied with the following preamble:

Stories of the Journey Home

I know what it means to be homeless, to lead a rootless existence, both materially and emotionally. I know what it means to lose everything, and then to find yourself. I know what it is to scrutinize your own mirror image, alone, in the middle of the night, without possessions, without points of reference, in a few hours without four walls and a roof, without a home. I know that the only thing left at this point, is to dance.

As I described in my application I feel a great closeness to dancers as an artist group. This closeness is not about:

the fact that I also have a body that can move, but rather that I have experienced that we speak the same language concerning how to develop performances. Even though the elements and form are different, the approximation and the path through our material is similar. I feel a strong affinity between my intuitive way of moving through, testing out and gradually form a story, where I do not focus on text as such, but on a movement through a landscape that opens in front of me. And the process of dancers, at least those I know. And this is where I find it, my motivation to participate, somewhere in that movement, a place hard to grasp and describe, but a place that won’t let go.

Maybe it’s that place, that place in the movement, which is the closest thing I have to a home.

During Maidans 2015 I will, in connection to the other artists and the site create something context and site specific that will incorporate both narrative and movement, on one level or other. This could become a concrete storytelling performance, something improvised in the moment based on certain parameters, or something less place bound which will express itself in pieces.

Finally, and semi-relatedly, here is a piece of the video I recorded of myself when I, at 2.30 AM the 1st of October 2013 had washed out my office and stood before a state of homelessness. And danced.

Its time to dance from Torgrim Mellum Stene on Vimeo.

[:]