…et Hjerte af Staal til at Bløde……a Heart of Steel to Bleed…

Den 10. oktober 1814 satt en nedbrutt 27-åring på Bygdø Kongsgård. Kong Christian Frederik av Norge hadde bidratt til den norske Grunnloven, men hadde tapt kampen om tronen.

For å bevare Riget fra Ødeleggelse underskrev han abdikasjonserklæringen den dagen og la den Norske Krone og den Udøvende Magt tilbage i Folkets hænder.

En tragisk helt
Christian Frederik har blitt hyllet og forbannet av ettertiden som en gudebenådet orator som elsket det norske folk av hele sitt hjerte og en urealistisk romantiker som ikke taklet synet av blod.

Den 10. oktober 2014 er det akkurat 200 år siden den avtroppende unge monarken skrev under erklæringen, strøk vekk det kongelige våpenskjoldet fra det glovarme voksstempelet med tommelen og trett forkynte til sine venner:
Her er min avståelsesakt. Jeg kan ikke tale mer.

Deretter fulgte en sorgtung kveldsvandring i fakkellys gjennom Kongeskogen ned til Paradisbukta. Der ventet en robåt som skulle frakte ham videre til en lugger. Destinasjon: Danmark.

På denne jubileumsdagen arrangerer Norsk Folkemuseum, Bygdø Kongsgård og Det Kongelige Hoffs kulturformidling «Åpent Slott» i kompaniskap et vandreteater og fakkeltog som et minne om begivenheten. Forestillingen spilles kun to ganger – på dagen for skoleklasser og om kvelden for et voksent publikum.

I en konges støvler
Jeg har fått æren av å gestalte Christian Frederik og har tilbrakt de siste ukene på å sette meg inn i denne drømmerens visjoner, mangler og styrker. Og ikke minst hardtrene på et tilnærmet dansk tungemål.

Til dette har jeg bl.a. fått hjelp av Pernille Stockfleth, dansk forteller og etterkommer av prinsen sjøl (som en kort stund ble konge av Danmark mot slutten av sitt liv – Christian VIII). Christian Frederiks vakre utseende og tunge av sølv var en stor suksess hos damene, deriblant Jomfru (sic) Stockfleth, en fast elskerinne ved Hoffet i København. Jomfru Stockfleth gav Christian Frederik flere barn, og en av disse blodlinjene førte fram til Pernille (forøvrig den samme linjen som også gav oss nordmenn kafé-kjeden Stockfleths).

Et portrett samt sausenebb og tallerken – del av et servise forært til Jomfru Stockfleth av Christian Frederik.

Da jeg var i Roskilde på fortellerfestival i slutten av september, fikk jeg Pernille til å lese inn manus – et opptak jeg siden har hatt på øret non-stop – og også fremvise noen relevante artefakter (se bildet).

For dem som ønsker å se meg i aksjon som Christian Frederik og ta del i en (re-)historisk begivenhet, kan man bestille billetter via Billettservice her. Billettene gir innpass i parkanlegget til Bygdø Kongsgård hvor vandreteaterets første del foregår. Denne parken er normalt totalt avstengt for publikum. Oppmøte senest 17.45. Forestillingen starter betimelig nok 18.14.

Det er også mulig å delta på den siste halvdelen av forestillingen gratis ved å møte opp inne i Kongeskogen ved krysset Rideveien / Frölichsvei ca. 18.45.

Det var altsaa om kvelden den 10de oktober 1814 at jeg reiste fra mit landsted paa Ladegaardsøen for at gaa om bord i kommandør Fastings lugger, som laa forankret like ved stranden. Det var svært mørkt hin kveld, og vi gik ned til stranden ved fakkellys; det var et sørgetog, egnet til at faa et hjerte av staal til at bløde. Jeg støttet mig til Falsens arm, og jeg talte rolig om hvorledes jeg skulde kunne brevveksle med ham den korte tid han forblev i Norge. Heldigvis hadde ulykkerne i den grad nedbrudt mig eller gjort mig saa ufølsom at jeg i hin stund følte mindre bitterhet end tanken paa dette optrin senere har voldt mig.

PS: Grunnlovsårets mange Gestalter
Det er ikke bare Christian Frederik jeg har portrettert/skal portrettere i løpet av jubileumsåret. Jeg skal også gi liv til Jens Fabricius i Sandefjord den 21. oktober. I tillegg tok jeg i mai på meg rollen som Grunnloven i egen høye person som del av arrangementet Mirakelåret i regi av Norsk Folkemuseum og Foreningen Norden.
The 10th of October 1814 a despondent 27-year old sat, broken, on the Royal grounds at Bygdøy, Oslo. King Christian Frederik of Norway had contributed to the Norwegian Constitution, but had lost the game of thrones.

To preserve the Kingdom from Destruction he signed his declaration of abdication that very day and gave the Norwegian crown and the Executive Power back into the hands of the People.

A tragic hero
Christian Frederik has been praised and cursed by posterity as a god-given orator who truly loved the Norwegian people and an unrealistic romantic who couldn’t handle the sight of blood.

On the 10th of October 2014 exactly 200 years have passed since the young monarch signed the declaration, erased the royal insignia from the hot wax at the bottom of the page with his thumb and proclaimed to his friends:
Here is my act of abdication. I have no more words.

Clouded in grief and lit by torches the dethroned king, now a prince, walked through the dusky King’s Forest down to the Paradise Bay, where a rowing boat awaited him on the beach. He was brought onto a lugger and from there went home to Denmark.

On this jubilee day The Museum of Cultural History, Bygdø Kongsgård and The Royal Castle’s cultural division have in unison made a torchlit promenade performance as a memory of this event. The performance will only be played twice, once in the daytime for schools and once for an adult audience in the evening.

In the footsteps of a king
I have the honour of breathing life into the character of Christian Frederik and I have spent the last few weeks trying to embody this dreamer and his visions, flaws and strengths. And last, but not least, working on perfecting my Danish.

The Danish storyteller Pernille Stockfleth has been very helpful in this regard. Pernille is actually a descendant of the man himself (who became king of Denmark towards the end of his life – Christian VIII). Christian Frederiks good looks and silver tongue didn’t go unnoticed by the ladies, among them Virgin (sic) Stockfleth, a regular mistress at the Danish Court.. She gave Christian Frederik several children, and one of the resulting bloodlines led to Pernille.

A portrait and porcelain – given to Ms. Stockfleth by Christian Frederik.

When I was in Roskilde at a storytelling festival at the end of September, I asked Pernille to record a Danish version of the script for me – a recording I have listened to non-stop ever since. She also showed me some relevant artefacts (see image).

If you want to see me in action as the troubled monarch, order your tickets here.


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *