[:no]I år er det Språkår i Norge. I den sammenheng har det blitt utlyst midler til ulike prosjekter knyttet til språkmangfold og andre aspekter av språklighet. I februar i år var jeg involvert i et prosjekt tilknyttet Morsmålsdagen hvor flere fortellere fortalte eventyr på to språk (norsk og somali, urdu, farsi og hindi).
I tilknytning til Oslo International Rumi Festival er jeg (sammen med Marie Ulsberg) prosjektutvikler, manusforfatter og medutøver i et annet språkprosjekt, Barn av Babel. Barn av Babel har også fått støtte av Språkåret og vil bli en konsertforestilling for 7 språk med premiere under Rumifestivalen 22. – 24. november.
Barn av Babel vil bli en flerspråklig forestilling som problematiserer kulturmøter og språkmøter, en forestilling som gjennom formmessig lek med ulike språk både berører og formidler kunnskap.
Vi følger en gruppe karakterer på båtreise nedover språkelven. På veien foregår det en rekke hopp i tid og rom, krydret med episke brudd i form av anekdoter, fra morsomme referanser til etymologi (hvorfor kaller vi egentlig toalettet «dass»?) til kulturelle virkelighetsmodeller som et resultat av ulike språks filtrering av verden (aboriginerne i Australia har ingen ord for «opp/ned/ut/inn/høyre/venstre/over/under» etc., men bruker kun kompassretninger. Hva fører dette til?).
Noen av disse bruddene er stutte sideelver, andre er små sjøer som omhandler undertemaer som kommunikasjon og forståelse og blikk på verden.
Aktørene er både karakterene på reise, men også seg selv. De veksler mellom å fortelle universelle historier, agere ut episoder i forhold til hverandre, og å dele opplevelser fra eget liv. Hele tiden veksles og lekes det med bruken av de ulike språkene. På reisen går vi fra tiden beskrevet i den yngre edda via korstog og krig til nåtid, sosiale medier og en arabisk vår. Forestillingen er en stor helsetning med flere innskutte leddsetninger, et syntaktisk byggverk. I bakgrunnen ulmer historien om Babels Tårn, da mennesket sluttet å forstå hverandre. Men kan vi forstå hverandre likevel?
Det overordnede narrativet handler om å nå denne forståelsen, og å finne det vakre i det fremmede, i det som er langt borte fra oss gjennom å gjenkjenne det som er vårt. Det som er felles.
Utøverne er Torgrim Mellum Stene, Chirine El Ansary (egyptisk scenekunstner) og Morten Minothi Kristiansen (musiker) m.fl. (TBA)[:en]This year it’s a Language Year in Norway. Several projects connected to the diversity of language and other lingual aspects have been funded. This February I was involved in a project connected to the Norwegian Mother Tongue Day where several storytellers paired up and told fairy tales together in two languages (Norwegian and Somali/Urdu/Farsi/Hindi).
Connected to Oslo International Rumi Festival I (and Marie Ulsberg) am a project developer, script writer and co-performer in another language performance project, Babel’s Children. Babel’s Children has also received support from the Language Year and will turn into a concert performance for 7 languages with a premiere during the Rumi festival from 22nd to the 24th of November.
Babel’s Children will be a multilingual performance problematizing meetings between diverse cultures and languages, a performance which through playing with different languages will both touch and convey knowledge.
A group of archetypal characters travel by boat down the language river. On their voyage we experience several jumps in time and space, spiced with anecdotes, from humorous references to ethymology (why do Norwegians call their toilets ‘dass’?) to cultural reality models as a result of different languages’ filtration of the world (Australian Aborigines have no words for «up/down/out/in/right/left/over/under» etc., but only uses compass directions. What will this lead to?).
Some of these anecdotes will be short tributaries, others are small lakes connecting to under-lying themes like communication and understanding of the world.
The performers are both the travelling characters, but also themselves. They change between telling universal stories, act out episodes relating to eachother, and sharing experiences from their own lives. All the time we play with the usage of the different languages. On this journey we’ll travel from the time of the Younger Edda through crusades and war to the present, social media and an Arab Spring. The performance is a huge sentence with several clauses, a syntactic framework. In the background the story of Babel’s Tower is looming, the time when humanity stopped understanding eachother. But can we understand eachother anyway?
The overarching narrative concerns reaching this understanding, finding the beautiful in the foreign, in what is far away from us through recognizing what is ours. What is common.
The performers are Torgrim Mellum Stene, Chirine El Ansary (Egyptian performance artist) and Morten Minothi Kristiansen (musician) with more to come. (TBA)[:]
Legg igjen en kommentar